Særoppgave: stilhistorie i Trondheim
Særoppgave
Stilhistorie i Trondheim
Kristine E. Mathisen 3DH - 2012
Særoppgaven min handler om stilhistorien i Trondheim, om hvordan ting hang sammen og hvorfor det er flere bygninger i noen stiler enn andre. Så jeg har skrevet et sammendrag om hva som skjedde i Trondheim i de forskjellige stilepokene. For jeg syns selv det er vanskelig å skjønne sammenhengen og hvorfor byen er slik som den er i dag. Det skyldes for eksempel bybranner, jordras, svartedauden osv. Jeg fordyper meg også i tre forskjellige bygninger som jeg liker i tre forskjellige stiler som jeg syns er interessante.
Jeg starter med den romanske perioden i 1050 – 1200. Olav Tryggvason innførte kristendommen til Trondheim på en brutal måte i år 997. Olav Haraldsson hadde også problemer med trønderne, problemene var så store at han mistet livet på Stiklestad i 1030 og ble deretter erklært hellig. Olav den hellige ble brukt som et viktig politisk trekk for av kongemakten og den katolske kirken for å virkelig sette seg fast i Norge.
Byggingen av byen skjøt fart, over lave tømmerhus kom flere og flere kirker, kirker som mest sannsynlig var av tre og lignet på stavkirker. De ble etter hvert byttet ut med steinkirker. Erkebiskopen ble en veldig mektig mann i byen og i hele Norge. Kristenkirken eller den senere Nidarosdomen var erkebiskopens synlige tegn på stor makt. Han var Kristenkirkens store byggmester.
Det kom en ny periode fra 1150 – 1180 som er en overgangsstil fra romansk til gotisk. Denne stilen kom fra England der normannerne som kom fra Nordvest- Frankrike hadde erobret landet i 1066. De videreutviklet den romanske stilen, og den stilen ble brakt videre til Vest- Norge og Trøndelag i løpet av 1100-tallet. Denne stilen kalles den Anglo-normanniske perioden, og enda en overgangsstil slo følge med den som kalles Cictereienstilen som kom fra Frankrike og ble spredt ut i Europa på grunn av munkeordenens påbud om å grunnlegge stadig nye datterklostre.
Så kom den gotiske perioden 1200- 1537. Byen hadde storhetstid i slutten av 1200-tallet og første del av 1300-tallet da hele 3000 innbyggere var bosatt i byen. Men i 1349 kom svartedauden og folketallet i Trøndelag ble redusert med 2/3. Landet gikk inn i en lang unionstid med Sverige og deretter Danmark. Først på slutten av 1500-tallet begynte byen å vokse og handelen å ta seg opp igjen.
Renessansens epoke startet fra 1400 – 1600. Da ble greske og romerske kunstidealer fra antikken en stor inspirasjon, pluss at kunnskap hadde blitt viktig og mer tilgjengelig for alle pga. boktrykkerkunsten. Trondheim var i denne tiden en ubetydelig provinsby selv om erkebiskopene var de mektigste i landet. Mange av dem var ivrige byggherrer når det gjalt å utvide å gjenoppbygge Nidarosdomen og Erkebispegården. Stilen fikk liten innflytelse fordi at norge var inni e den lange krisen eter svartedauden. Man finner ingen bygninger i Trondheim som ble bygd i denne perioden. Husene som hovedsakelig ble bygget i tre, ble herjet av mange bybranner.
Trondheim opplevde en sterk vekst og oppgang. Folketallet økte og byen vokste. I 1681 brant byen ned. General Cicignon fikk i oppdrag av kongen å lage en ny byplan etter moderne prinsipper. I 1708 brant byen på nytt. Folketallet økte og byen var i vekst, da økte også fattigdomsproblemet. Folk måtte tigge, men det ble forbudt. Etter hvert ble det bygd fattighus, aldershjem og barnehjem. En av byens rikeste menn, Thomas Angell testamerte hele sin millionformue til slike stiftelser eller hus. Halvøya ble for liten, dermed vokste Bakklandet og Ila fram.
Altertavlen og prekestolen i Vår Frue Kirke har tydelige barokktrekk. Domkirken har barokk-kuppel. Stiftsgården kan være bygget etter barokke impulser.
Rokokkoens epoke i Trondheim var fra 1770 – 1800. Da var byen et lagdelt samfunn. Øverst var embedsmennene og storkjøpmennene, så kom mindre rike kjøpmenn og håndverkere. Hvert håndverk hadde sin lagdeling med mestere, svenner og læregutter. Etter de kom sjøfolk, forskjellig arbeidsfolk og tjenere. Nesten nederst var de fattige, foreldreløse og gamle. Så kom de kriminelle som var plassert i slaveriet eller fengselet. Men absolutt nederst sto en person med sin familie. Nattmannen eller rakkeren var mest foraktet av hele byen. Han tømte doene i alle husene og ble derfor skydd som pesten. Han ble sett på som uærlig og uren, selv om hans arbeidsoppgave var helt nødvendig for at samfunnet skulle fungere. Ungene hans ble kalt rakkerunger, og ble like mye skydd.
1780 – 1850 var nyklassisismens epoke. I 1801 bodde det omtrent 8 800 mennesker i Trondheim og tallet økte til 13 000 i 1840. I 1814 fikk landet en riksforsamling og en moderne grunnlov. Det ble bestemt at Norges bank skulle være i Trondheim. Det var en bybrann i 1841 og over 3000 ble hjemløse og året etter kom enda en brann og nye 3000 ble hjemløse.
Historismens epoke var fra 1850- 1900. I 1895 hadde Trondheim 34 000 innbyggere og byen var i stor vekst. Den store hjørnesteinsbedriften var Trondhjems Mekaniske Verksted i flere år. EC Dahls bryggeri ble etablert i 1856, Størenbanen åpnet i 1864, byen fikk gass i 1852 og elektrisiteten kom hundreåret eter at kommunen kjøpte leirfossene. Det sies at Carl Adolf Dahl skapte moderne Trondheim. Han ble stadsingeniør i byen i 1859. Brattrøra ble bygget opp som 2 kunstige øyer, bybroa og bakke bro ble konstruert og bymarka ble beplantet. Som pensjonist arbeidet Carl Adolf Dahl for at NTH skulle til byen.
Jugendstilen (art nouveau) varte fra 1890-1910. Unionsoppløsningen i 1905 er et viktig merkeår i nyere norsk historie. Trønderne var aktive i kampen og stemte både for selvstendighet og kongedømme. I 1906 ble Kong Håkon 7 og Dronning Maud kronet i Domkirken. Byen fikk sin første elektriske trikkeline i 1901 som gikk fra Ila til Voldsminde, de fikk sin første kino, og NTH ble opprettet i 1910. Arbeidskonflikter og krisetider preget byen særlig under den 1 verdenskrig fra 1914.
Etter kommunesammenslåingen i 1964 kom innbyggertallet opp i 100 000 i funksjonalismens epoke. I dag er Trondheim Norges tredje største by. Stortinget vedtok at byen skulle skifte navn til Nidaros, men da brød Trondhjemmerne ut i protester og demonstrasjoner. Stortinget måtte gjøre om vedtaket og byen fikk navnet Trondheim og ikke Trondhjem. I April 1940 okkuperte tyskerne landet og for de fleste betydde det angst, sorg, savn og strev etter det mest nødvendige for å leve. Etter krigen kunne Trondheim bidra best med utdanning og forskning. NTNU, SINTEF, og høgskolen i Sør-Trøndelag er best i utdanning og forskning. Og Trondheim har stort utvalg av videregående skoler og linjer.
I postmodernismen var mange arkitekter var lei av den vanlige og kjedelige arkitekturen, de lot seg inspirere av historien eller hva som hadde skjedd før i arkitekturen. De ville skape konflikter og sammenstøt mellom utrykk og retninger i utviklingen, for å skape kontraster og dynamikk.
Lade Gård
Lade Gård stod ferdig i empirestil i 1811. Det sies at gården er et av de fineste eksemplene på norsk nyklassisistisk arkitektur. Tunene med ulike hus skaper en helhet. Hovedbygningen har identiske fasader som de lave sidebyggene, midtpartiet har fire joniske søyler og bygningen har et kraftig bånd mellom første og andre etasje. Det er lite utsmykning og bygningen har stramme linjer, noe som er kjennetegn for empirestilen. Lade Gård var i vikingtiden et maktsentrum i Norge. Etter innføringen av kristendommen ble gården underlagt kirken. På slutten av 1500-tallet kom gården i privat eie.
Empirestil
Man ønsket enkelhet og naturlighet, så man brukte stramme former og fasadene hadde lite utsmykning, som var en reaksjon på barokkens og rokkokoens overflødige og pompøse dekor. Empirestilen var påvirket av den rasjonelle fornuft på slutten av 1700-tallet. Stilen er også preget av den greske og romerske antikken på grunn av arkeologiske utgravinger i pompei, som er en oldtidsby i Italia som ble begravd av asken etter vulkanen Vesuvs utbrudd i 63 e.kr. Derfor blir joniske, doriske og korintiske søyler ofte blir sett i empirebygninger. Rundbuen og søyleganger fra den romerske antikken ble også ofte brukt. Rommene i empirestilen hadde enkle jordfarger på veggene som skulle assosieres med pompeianske veggmalerier som var laget med freske.
Britannia Hotell
Britannia hotell ble byggen i 1896 i nybarokk stil av Karl Norum. Bygningen har vakre dekorasjoner og detaljer over og under vinduene. Rosettene som pryder fronten blir lett lagt merke til. Hele bygningen, både innvendig og utvendig har en klassisk men moderne stil som viser at den er inspirert av barokken. Karl Norum er en arkitekt som ble født 16. februar og døde 9. oktober. Han er mest kjent som en av de store norske jugendarkitektene, selv om han gjorde mange forskjellige stiler. Han spilte en stor rolle i etableringen av Nordenfjeldske arkitektforening og kjempet også for å få en norsk teknisk høyskole i Trondheim.
Nybarokk
Stilen var påvirket av en reaksjon på nyklassisismen og den kunsthistoriske interessen på barokken. Den norske varianten var inspirert av 1600-talls arkitektur som f.eks. Austråttborgen på Ørlandet. Den stilen var preget av tunge former, huggesteiner og kunne ha jugendelementer. Funksjonalismens tilhengere så den på nybarokken og kalte det bollebarokk eller klumpestil men nå blir nordisk eller nasjonal nybarokk foretrukket. Nybarokken varte til 1914 i Norge.
Karl Norum
Royal Garden
Royal Garden stod ferdig i 1984 i postmodernistisk stil og er formet som en klassisk bryggerekke. Det er tre bygg som er bygget sammen med glassgårder, en fin effekt på både dagtid og kveldstid. Hotellet mottok arkitektpriser for byggestil og materialbruk. Interiøret på rommene er inspirert av nordlys og havet.
Postmodernismen
Postmodernismen betegner ikke noen entydig stil. Man skulle la seg inspirere av historien og sette sammen flere uttrykk, og så var det en reaksjon mot modernismens ideer om det dynamiske, subjektive og abstrakte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar